Homopanikk i KrFU

Publisert mandag 26. oktober 2009 13:42

KrFU har fått to nye homofile varamedlemmer i Sentralstyret. De er valgt først og fremst fordi de er homofile. Det er en slags ny homokvotering i ungdomspartiet.

Det var lenge noen som prøvde å selge inn til media, og i organisasjonen at de to var foreslått fordi de var så dyktige. Den misforestillingen bidro KrFU-leder Kjell Ingolf Ropstad til å oppklare i en e-post til sine egne, der han gjorde det mer enn tydelig at det er det faktum at de to ungdommene er homofile som gjør at KrFU er tjent med å velge dem inn.

Den ene av kandidatene er for sikkerhets skyld nylig engasjert i KrF, og er 30 år. Begge deler ville under normale omstendigheter gjøre ham til en svært usannsynlig kandidat til partiets sentralstyre, der mange kjemper for å få plass.

Men han er homofil.

Derfor velges han.

Ungdomspartiets leder har personlig grepet inn for å sørge for det. I tillegg har han organisasjonserfaring, slik at han skal brukes av partiet til skolering. Det betyr at han fort kan dukke opp som utsending for KrFU på en lokal KrFU-leir i ditt fylke, for å lære opp den neste generasjonen KrF-politikere.

Men de nye kandidatene er ikke først og fremst homofile. De er homoaktivister. De er motstandere av KrFs familiepolitikk. En av dem forsøkte dertil å holde sitt syn på homoekteskap hemmelig for pressen.

Senere innrømmet han hvor han står politisk. Han ønsker også at KrF skal bli en del av venstresiden i norsk politikk. Og han er tilhenger av den nye ekteskapsloven. Han avviser å diskutere homoadopsjon, utelukkende fordi det pr. dags dato ikke er noen land som vil adoptere sine barn bort til norske homofile.

Den andre kandidaten var medlem i SVs ungdomsorganisasjon SU i flere år, og meldte overgang til KrF på grunn av partiets miljøpolitikk. Hun studerer nå til prest.

Så den nye homorevolusjonen i KrFU handler om to ting. Bruken av de homofile som gallionsfigurer i kampen for å bli akseptert i tiden, og en venstredreining av KrF, først og fremst i spørsmål om familie og ekteskap, men også som en del av den bredere politiske virkeligheten.

KrFU er grepet av homopanikk, og tror at det er to homofile som skal til for å løfte partiet til de store høyder. Samtidig reder de grunnen for slaget om KrFs sjel, der de vil ribbe partiet for nesten alt ved det som har verdi.

Jeg tror det er best at det prosjektet mislykkes.